På en aftenstur i solnedgangen forleden kveld fikk jeg gleden av ikke bare en fantastisk solnedgang, men også et par Storlom som svømte forbi en øy i Läxsjö i Dalsland. Hvilken stemning!
Med mitt kraftigste teleobjektiv fikk jeg fanget litt av opplevelsen. Mine første bilder av Storlom.
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen
Dikt av Hans Børli
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar